Prosjektet
Bærekraftagentene (2025) har vært et ett-årig forprosjekt som lar bedriftene involvere unge arbeidstakere i arbeidet med å utvikle grønne strategier som testes i takt med læretiden.
Lærlingeløpet som «agent i det grønne skiftet»
Et normalt lærlingeløp varer i 2 år, med system for læring, digitale verktøy og flere faste møtepunkter og samarbeidsarenaer som Bærekraftagentene kan benytte seg av for å utøve grønn endring fra innsiden av bedriftene, gjennom et system som de allerede er koblet på.
Forprosjektet hadde som mål å utvikle og teste konkrete leveranser og arbeidsformer som kunne danne grunnlag for et senere hovedprosjekt. De forventede resultatene var knyttet til både utvikling av verktøy, gjennomføring av aktiviteter og etablering av kunnskapsgrunnlag.
Viktig læring i prosjektet
Den viktigste læringen fra forprosjektet er at bærekraftsarbeid i små og mellomstore bedrifter må bygges på to spor samtidig.
Det første sporet handler om holdninger og motivasjon. Lærlinger og ledere må forstå hvorfor bærekraft angår dem, deres fag og bedriftens framtid. Uten relevans og eierskap skjer det lite.
Det andre sporet handler om konkrete og enkle verktøy som gir rask mestring. Arbeidet må ta utgangspunkt i det bedriftene allerede gjør, og bygge videre på områder der de opplever kontroll og framdrift. Særlig sosial bærekraft har vist seg å være en tilgjengelig inngang.
Prosjektet viser også at bærekraftsarbeid i SMB kan være både komplisert og ensomt. Mange opplever det som motbakkearbeid når det kommer i tillegg til daglig drift. Nettopp derfor må arbeidet kobles til eksisterende strukturer i lærlingeløpet og støttes av veiledede samtaler og møteplasser. Når holdningsarbeid og praktiske grep skjer samtidig, øker gjennomføringskraften.
Takk!
Prosjektet er realisert gjennom finansiering fra Troms Holding, Troms fylkeskommune og samarbeidsorganet YVIA.
Forprosjektet Bærekraftagentene hadde ikke vært mulig uten medlemsbedriftene i samarbeidsorganet YVIA og deres lærlinger. Vi takker også øvrige små og mellomstore bedrifter i Sør-Troms som har bidratt med innsikt, deltakelse og erfaringer i prosjektperioden.
En særlig takk rettes til rådgiverne i samarbeidsorganet YVIA, som har vært avgjørende for gjennomføring, fasilitering og testing av verktøyene, og som har bidratt med viktig innsikt fra arbeidet tett på bedrifter og lærlinger.
Vi takker også Om:nord og Sweco for faglige innspill og dialog underveis.
Hva viser undersøkelsene?
Tallene peker tydelig på én styrke: avfall og kildesortering. Her er praksisen godt etablert, og lærlingene lærer det i arbeidshverdagen. Når vi ser videre, blir bildet mer blandet – særlig når det gjelder hvem som faktisk deltar, og hvor systematisk arbeidet følges opp.1
Oppsummering
Mye er på plass i hverdagen – spesielt avfall og sortering.
Det tydeligste forbedringspunktet er involvering: tiltak gjennomføres, men lærlingene deltar i mindre grad.
Neste steg er å gjøre flere tiltak like konkrete som avfall og sortering – og gi lærlingene en tydelig rolle i arbeidet.
Dette er de tydeligste funnene
Best på: Avfall og kildesortering. Dette er området der svarene er mest entydige.
Størst forbedringspunkt: Tiltak skjer, men lærlingene er ikke alltid med.
Tegn på uklarhet: En del svar havner midt på treet – ofte fordi arbeidet ikke oppleves tydelig.
92%
Kildesortering
Rutiner for kildesortering og avfallshåndtering er utbredt. Dette er området der svarene peker mest tydelig i én retning.
84%
Læring i praksis
Lærlingene oppgir at de lærer søppelhåndtering hos bedriften. Her ligger en mulighet til å koble rutiner til forbedring: “hva kan vi gjøre smartere?”
80 / 35
Tiltak og deltakelse
80% av bedriftene har gjort miljøtiltak, men bare 35% av lærlingene har deltatt. Forskjellen mellom “vi gjør” og “jeg får være med” er det tydeligste funnet
Bedrift
80%
Lærling
35%
Gi lærlingene en konkret rolle i tiltakene: oppgave, ansvar og oppfølging.
61%
Miljøprat
Det finnes samtaler om miljø, men 35% svarer “verken/eller” på spørsmål om miljøprat. Det tyder på at bærekraft ikke alltid oppleves tydelig og konkret i hverdagen.
Snakk enkelt og praktisk: “Hva gjorde vi i dag?” “Hvorfor?” “Hva forbedrer vi neste gang?”
68% / 45%
Mer ujevnt
Arbeid med plast/emballasje og konkrete stress-tiltak viser mer varierende tall. Dette tyder på at mer planlagte og forebyggende grep ikke er like etablert som avfall og sortering.
Modenhetslinje: fra rutine til strategi
Gjør arbeidet mer planlagt: mål, ansvar, oppfølging – og en tydelig plass til lærlingene.
Anbefalinger basert på funnene
1. Start der dere allerede er sterke
Funn: 92% har rutiner for kildesortering og 84% av lærlingene lærer søppelhåndtering.
Bruk avfall og sortering som “startmotor” for bredere bærekraftsarbeid: mål, forbedring og refleksjon i praksis.
2. Gjør lærlingene til deltakere
Funn: 80% har gjort miljøtiltak, men 35% av lærlingene har deltatt.
Gi lærlingene konkrete roller i tiltak: oppgave, ansvar og oppfølging. Da bygger dere både kompetanse og eierskap.
3. Lag en enkel plan for tiltak
Funn: Plastreduksjon (68%) og stress-tiltak (45%) er mer ujevnt etablert.
Gå fra “vi gjør litt” til “vi gjør dette”: mål, ansvarlig person, sjekkpunkt og justering etter en periode.
4. Snakk mer konkret om bærekraft
Funn: 35% svarer “verken/eller” om miljøprat.
Knytt det til hverdagen: “Hva gjorde vi i dag?” “Hvorfor?” “Hva kan vi forbedre?” Det gjør temaet forståelig og relevant.
5. Gjør arbeidet synlig
Funn: Svar peker på at tiltak ikke alltid oppleves tydelig.
Vis små resultater: på tavle, i møtet, i internkanaler. Det som blir synlig, blir også prioritert.
Hva dette betyr for videre arbeid
Resultatene viser at det er mest effektivt å bygge videre på det som allerede fungerer (avfall og kildesortering), og bruke det som arena for læring og forbedring. Samtidig øker effekten når lærlingene får delta i tiltak, ikke bare høre om dem. En mer strategisk tilnærming handler derfor om å gjøre flere tiltak like konkrete som avfall og sortering: mål, ansvar, oppfølging og tydelig involvering.
Avfall og kildesortering fungerer fordi det er konkret og synlig. Skal bærekraftsarbeidet løftes videre, må flere tiltak bli like konkrete, med en enkel plan for hva som skal gjøres, hvem som har ansvar, og hvordan det følges opp. Og viktigst: lærlingene må få en tydelig rolle i arbeidet, slik at bærekraft blir noe man gjør sammen, og ikke noe man bare snakker om.
1 Kilde og metodegrunnlag – spørreundersøkelsene
Resultatene på denne siden bygger på fire spørreundersøkelser gjennomført i 2024–2025 som del av forprosjektet Bærekraftagentene (YVIA AS). Undersøkelsene ble gjennomført blant lærlinger og ledere i små og mellomstore bedrifter (SMB) i Sør-Troms.
Totalt deltok:
- 76 lærlinger (23 + 22 + 31 respondenter fordelt på tre runder)
- 84 ledere/bedriftsrepresentanter (én undersøkelse)
Tolkning av svarene er gjort i samarbeid med klimarådgiver i Sweco.
Verktøy til arbeid med fremtidsrettet næringsliv
Verktøyene er utviklet i samarbeid med lærlinger, ledere og rådgivere i Sør-Troms, med inspirasjon fra kvalitetslaboratoriet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Bærekraftsknapper - samtalestartere
Dette er små startknapper for gode samtaler mellom faglig leder og lærling. De hjelper dere å koble bærekraft til det dere faktisk gjør i arbeidshverdagen.
Slik bruker du knappene og hjelpespørsmål:
START
Bli enige om et tema
Velg en knapp
Bruk ordparene som utgangspunkt for ulike perspektiver
Utforsk temaet sammen
UTFORSK
Ordparene viser to ulike vinkler/perspektiver
De hjelper dere å snu og vende på temaet
Prøv å beskrive hvordan begge sidene kan komme til uttrykk i praksis
Snakk om hva som skjer når den ene siden får mer plass enn den andre
STØTTE
Se saken både fra bedriftens side og lærlingens side
Bruk hjelpespørsmålene hvis dere står fast
Bytt perspektiv hvis samtalen stopper opp
I starten kan dere bruke spørsmålene aktivt som støtte
MÅL
Forstå hverandre bedre
Lære noe nytt om faget og arbeidsplassen
Finne små grep og tiltak som dere kan prøve ut i praksis
Knappene har to sett med hjelpespørsmål: bedriftsperspektivet, ungdomsperspektivet.
Bruk gjerne begge for å utforske samme tema fra ulike ståsteder.
Bærekraftsregnbuen: tidsperspektivet, er vi i mål?
Bærekraftsregnbuen er et enkelt, visuelt verktøy der bedriften kan plassere seg selv og se hvor langt den har kommet i bærekraftsarbeidet – og hvor den vil videre. Den tar utgangspunkt i temaene i EU-taksonomien og brukes som støtte når virksomheten skal utvikle en konkret strategi.
Regnbuen bør tas i bruk etter at man har jobbet med bærekraft gjennom samtaler, øvelser eller workshops. Det er viktig å ha en felles forståelse av begrepene først. Utforsk temaene enkeltvis før dere bruker regnbuen til å se helhet og retning.
Verktøyet fungerer best i en strukturert samtale ledet av en fasilitator. Bruk avtakbare klistermerker eller whiteboard-tusj, slik at plasseringene kan justeres underveis. Arbeidet er dynamisk og i utvikling. Ta regnbuen frem jevnlig, for eksempel kvartalsvis, og vurder om status og ambisjoner har endret seg.
Språk som minsker avstanden
Vi utarbeidet også en «bærekraftsordbok» med synonymer for et mer inkluderende og nært språk til det videre arbeidet
Ordlisten og synonymene bidrar til å skape mindre avstand når tematikken drøftes.
Språkbank
Ord vi bruker når vi snakker om bærekraft
Her er en enkel ordliste og en synonymbank. Grønntoner = positivt ladet språk. Rosa/lilla = mer friksjon. Bruk ordene for å gjøre arbeidet mer konkret.
Ordbok
Samarbeid
Trygghet
Håp
Samhold
Rettferdighet
Fremtid
Mulighet
Gjenbruk
Kunnskap
Planlegging
Rutiner
Informasjon
Merking
Status
Holdbarhet
Tilgjengelighet
System
Ansvar
Bevissthet
Innsikt
Billig
Usikkerhet
Hykleri
Petimeter
Håpløshet
Bruk disse ordene for å utvide hva dere legger i bærekraft i praksis. Hvilke ord passer faktisk til hvordan dere jobber?
Synonymer
Bærekraft kan bety
Bærekraft
holdbarhet
gjenbruk
varig
smart
robust
gjennomtenkt
helhet
tilgjengelig
Bruk ordene som utgangspunkt når dere forklarer hva bærekraft betyr hos dere. Hva gjør dere konkret?
Grønn kan bety
Grønn
sunn
naturlig
vekst
frisk
riktig måte
Si hva du mener med grønn. For eksempel: grønn = mindre avfall, mer gjenbruk eller smartere valg.
Sitatbank med læring og erfaring fra prosjektet
Sjekkliste før du sender invitasjon til GRØNNE møteplasser
Juster
Få på plass 12+ punkter
I samarbeid med lærlinger, ledere og rådgivere har vi utredet hva som skal til for at en grønn møteplass oppleves attraktiv, og blir enklere å prioritere i en hektisk hverdag. Basert på innsikten har vi utviklet en sjekkliste som du kan bruke når du planlegger og inviterer til slike eventer. Kryss av, og justér før du inviterer.
0/0
Sikt på 12+ for gjennomførbarhet, 15+ for topp effekt.
Riktig dag
Riktig sesong
Riktig lengde
Riktige folk
Riktig involvering
Glimt fra prosjektet
Forprosjektet Bærekraftagentene ble gjennomført av YVIA AS, et non-profit utviklingsselskap eid av medlemsbedriftene i YVIA, som jobber for å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft til næringslivet i nord.
Prosjektleder, Bærekraftagentene
Bærekraftagentene ble gjennomført med støtte fra:
